Dagens ord

Dagens ord må ta en pause i eksamensperiden. Derfor passeres oppgaven videre i mellomtiden.

Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
2. Tim. 4.2.

Da de tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av.  Peter husket Jesu ord, og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.»  Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!  Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: 'Løft deg og kast deg i havet!' og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres ? tro at dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. Mark. 11.20-25.

Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.

Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene! 1. Tess. 4.13-18.

Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning. Jak. 1.19-25.

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.

Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd.

En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt, og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå. Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.

Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.

La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!  All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.  Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt. Jak. 1.2-18.

Herrens ord kom til Jona for annen gang, og det lød så: «Stå opp, gå til storbyen Ninive, og rop ut over den det budskap jeg gir deg!»

Jona stod opp og gikk til Ninive, som Herren hadde sagt. Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang. Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: «Om førti dager skal Ninive legges i grus!»
Da trodde folket i Ninive på Gud. De lyste ut faste og kledde seg i botsdrakt, både store og små. Saken kom også kongen i Ninive for øre. Da reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i botsdrakt og satte seg i støvet.

Etter påbud fra kongen og hans stormenn ble det utropt i Ninive: «Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe skal spise noe; de skal ikke gå på beite og ikke drikke vann. Men de skal kle seg i botsdrakt, både mennesker og dyr, og rope til Gud av all makt og vende om fra sin onde ferd og den urett de gjør. Kanskje Gud da vil endre sin plan og holde sin brennende vrede tilbake, så vi ikke går til grunne.»

De vendte om fra sin onde ferd, og da Gud så det, endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet. Jona 3.1-10.

Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg kommer og ser dere, eller er borte, så la meg få høre at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet og ikke på noen måte lar dere skremme av motstanderne. Dette er et tegn fra Gud, et tegn som varsler fortapelse for dem, men frelse for dere. Fil. 1.27-28.

Halleluja!
        Pris Herren, for han er god,
        hans miskunn varer til evig tid!
        Hvem kan regne opp Herrens storverk
        og prise ham for alt han har gjort?
        Salige er de som gir akt på Guds vilje
        og alltid gjør det som er rett.
        Herre, kom meg i hu og la meg få kjenne
        den godhet du viser ditt folk.
        Kom til meg med din frelse,
        så jeg kan se dine utvalgtes lykke,
        glede meg med ditt glade folk
        og prise meg lykkelig sammen med dine. Sal. 106.1-5.

Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Bær også du lidelsene, som en god stridsmann for Kristus Jesus!  4 Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen. Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen. Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt. 2. Tim. 2.1-7.

Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på. Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte. Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann. Blant dem er Hymeneos og Filetos, som har forvillet seg bort fra sannheten. For de sier at oppstandelsen allerede har skjedd, og de bryter ned troen hos folk. Men Guds grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskriften: « Herren kjenner sine», og: « Hver den som bekjenner Herrens navn, må vende seg fra urett.» I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, de første til fint bruk og de andre til simplere bruk. Den som renser seg og holder seg borte fra slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til all god gjerning. 2.Tim. 2.14-21.

Dette blir ord for helgen frem til madag. Be for hverandre!

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.»  Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»  For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. Luk. 5.1-11.

Ta vare på oppdraget og hold det rent, så du ikke kan anklages for noe, helt til vår Herre Jesus Kristus kommer. Det skal han la oss oppleve når tiden er inne,
          han, den salige og eneste hersker,
          kongenes konge og herrenes herre,
          
          den eneste som er udødelig,
          som bor i et lys dit ingen kan komme,
          han som intet menneske har sett
          og ingen kan se.
          Ham tilhører ære og evig makt! Amen.

Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. 1. Tim. 6.14-19.

Jesus begynner sin gjerning
Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

De første disiplene
En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garna ligge og fulgte ham. Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garna. Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
Mark. 1.14-20.

Fra GT  
        Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
        og våre smerter bar han.
        Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.
      
        Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.
       
        Vi fór alle vill som sauer,
        vi vendte oss hver sin vei.
        Men skylden som vi alle hadde,
        lot Herren ramme ham.
      
        Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.
       
        Gjennom trengsel og dom ble han revet bort.
        Men hvem i hans samtid aktet på det?
        Han ble utryddet av de levendes land,
        måtte dø for sitt folks overtredelse.
   
        De gav ham en grav blant ugudelige,
        hos en rik mann, da han var død,
        enda han ikke hadde gjort noen urett,
        og det ikke fantes svik i hans munn.
  
        Det var Herrens vilje
        å knuse ham med sykdom.
        Men fordi han gav sitt liv til soning,
        skal han få etterkommere og leve lenge,
        og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang.
   
        Etter all sin møye og sjelenød
        skal han se lys og mettes.
        Min rettferdige tjener
        skal gjøre de mange rettferdige
        når de kjenner ham;
        for han har båret deres synder.
   
        Derfor overgir jeg de mange til ham,
        de mektige skal han få til bytte,
        fordi han gav sitt liv i døden
        og ble regnet blant overtredere.
        Han tok på seg de manges synd
        og gikk i forbønn for syndere. Jes. 53.4-12.

Fra NT
Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
           Han tok bort våre plager
           og bar våre sykdommer.  Matt. 8.17.

Han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. Rom. 4.25.

Fra GT
        De gav ham en grav blant ugudelige,
        hos en rik mann, da han var død,
        enda han ikke hadde gjort noen urett,
        og det ikke fantes svik i hans munn. Jes. 53.9

Fra NT
Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. Matt. 27.57-60.

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Joh. 8.31-36.

Gamle testamentet mot nye testamentet fortsetter i morgen og noen dager til.

Fra GT      
        De deler mine klær mellom seg
        og kaster lodd om min kappe. Sal. 22.19.

Fra NT
 Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. Matt. 27.35.

Fra GT      
        Derfor overgir jeg de mange til ham,
        de mektige skal han få til bytte,
        fordi han gav sitt liv i døden
        og ble regnet blant overtredere.
        Han tok på seg de manges synd
        og gikk i forbønn for syndere. Jes. 53.12.

Fra NT
Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.

Fra GT 
       Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn. Jes. 53.7.

Fra NT
Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» Matt. 26.62.

Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret. Matt. 27.12-14.

Fra GT


Jeg sa til dem: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp min lønn, tretti sølvstykker. Men Herren sa til meg: «Kast pengene til smelteren, den herlige sum som de har verdsatt meg til.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til smelteren. Sak.11.12-13.

Fra NT

Og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Matt. 26.15.

Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk med de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» «Hva angår det oss?» svarte de. «Det blir din sak.»  Da kastet han pengene inn i tempelet, og forlot stedet. Og han gikk bort og hengte seg. Overprestene tok sølvpengene, men sa: «Det er ikke tillatt å la dem gå i tempelets kasse, for det er blodpenger.» De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. Derfor blir den åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag. Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
           De tok tretti sølvstykker,
           den pris han ble verdsatt til,
           han som Israels barn lot verdsette;
          
           og de ga dem for pottemakerens åker,
           slik som Herren påla meg. Matt.27. 3-10.

     Fra GT  

        Rop høyt av glede, Sions datter,
        bryt ut i jubel, Jerusalem!
        Se, din konge kommer til deg.
        Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
        ydmyk er han og rir på et esel,
        på den unge eselfolen. Sak. 9.9.

Fra NT

Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
         
           Si til Sions datter:
           Se, din konge kommer til deg,
           ydmyk, ridende på et esel,
           og på trekkdyrets fole.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
           Hosianna, Davids sønn!
           Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
           Hosianna i det høyeste!
Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Matt. 21.1-11.

Sagt om Jesus i GT.

        Da Israel var ung,
        fikk jeg ham kjær,
        jeg kalte min sønn fra Egypt. Hos. 11.1.

Evangeliet om Jeusu i NT.

Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
           Fra Egypt kalte jeg min sønn.  Matt.2.15.

Profetien om Jesus fra GT.

        Så sier Herren:
        Hør, det lyder klagerop i Rama,
        det er noen som gråter sårt.
        Rakel gråter over sine barn
        og vil ikke la seg trøste,
        fordi de er borte. Jer. 31.15.

Evangeliet om Jesus fra NT.

Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
          
           I Rama høres rop,
           gråt og høylytt klage:
           Rakel gråter over sine barn
           og vil ikke la seg trøste.
           For de er ikke mer.  Matt. 2.16-18.

Gamle testamentet, profeti om Jesus.

Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Jes. 7.14.

Nye testamentet, testamentet om Jesus.

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, hennes mann, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
           Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
           - det betyr: Gud med oss.

        Men du, Betlehem, Efrata,
        den ringeste blant ættene i Juda!
        Fra deg lar jeg komme en mann
        som skal være hersker over Israel.
        Han har sitt opphav i gammel tid,
        han er fra eldgamle dager. Mika 5.1.


Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
          
           Du Betlehem i Juda land
           er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
           For fra deg skal det komme en fyrste
           som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Matt. 2.1-6.